Etter å ha produsert olje og gass siden 1971, rettes blikket nå framover mot 2050. Dette ville ikke vært mulig uten innovative ideer og løsninger som har hatt stor betydning for selskapets virksomhet i Norge.

Samtidig som vi befester vår posisjon i Nordsjøen, har vi en klar ambisjon om å utvide vår portefølje på norsk sokkel og få flere bein å stå på. Blant annet har vi gjennom konsesjonsrundene fått operatørskap og eierandeler i lisenser i Norskehavet og Barentshavet. Denne interessen for nordområdene er noe av bakgrunnen for vårt omfattende arktiske forskningsprogram.

Forskningsområder

Vårt totale forskningsbidrag til norske universiteter og forskningsinstitusjoner siden starten på tidlig 1970-tall beløper seg til nærmere fem milliarder kroner. Blant de viktigste forskningsområdene i dag er produksjonsøkning i eksisterende felt, integrerte operasjoner, mer kostnadseffektiv boring, flerfaseteknologi og arktisk engasjement.

I 2017 hadde vi cirka 50 forskningsprosjekter, som i hovedsak gjøres hos norske universiteter og forskningsinstitusjoner.

Forskningsprosjekter

Produksjonsøkning i eksisterende felt

Da Ekofisk-feltet startet produksjon i 1971 var beregningen at det var mulig å få ut 17-18 prosent av hydrokarbonene i Ekofisk-feltet ved hjelp av naturlig trykk. Dette tallet har økt betydelig siden den gang, hovedsakelig på grunn av vanninnsprøyting. Også faktorer som bedre utnyttelse av teknologier innen reservoarteknikk og geologi – og utvikling av ny teknologi innen komplettering, prosesstyring og boring.

Økt bruk horisontale brønner spiller for eksempel en stor rolle. Ekofisk Sør-prosjektet øker oljeutvinningsraten med rundt to prosent, slik at utvinninggraden forventes å nå 52 prosent innen utgangen av 2028, som er nåværende lisensperiode.

I 2002 ble forskningssenteret Corec (Center for Oil Recovery) etablert som et samarbeidsprosjekt mellom ConocoPhillips, Universitet i Stavanger(UiS) og forskningsstiftelsen IRIS. Etableringen av senteret ble finansiert av ConocoPhillips som operatør for feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor (utvinningstillatelse 018).

Forskningsprosjektene i Corec har vært sentrale for den økte utvinningen på feltene i Ekofisk-området. Senteret har også bidratt til å styrke petroleumsforskningen ved Universitet i Stavanger (UiS).

Et viktig framtidsrettet prosjekt er 4D-seismikk LOFS - Life of Field Seismic, som ble startet i 2009. Ved å anvende teknologi fra telekommunikasjons- og forsvarsindustrien på en ny og innovativ måte, utviklet det integrerte geofag- og ingeniørmiljøet i Tananger et system for permanent overvåking av olje- og vannbevegelsene i Ekofisk-reservoaret ved hjelp av fiberoptikk.

Dette er det første systemet i verden av sin type. 20.000 sensorer, 4000 lyttebøyer og 240 kilometer fiberoptiske kabler er plassert på havbunnen, og seismikk hentes inn to ganger i året eller etter behov. Denne innhentingen av data gir etter hvert et 4D-bilde, der den fjerde dimensjonen er tid. Slik kan en bedre beregne hvordan vann og olje ‘flyter’ i reservoaret, noe som gjør at brønnene kan planlegges bedre.

Integrerte operasjoner

Integrerte operasjoner (IO) er betegnelsen på driftsmodellen til ConocoPhillips i Norge. Gjennom flere år har vi hatt fokus på Integrerte operasjoner som et middel for å bryte ned avstanden mellom land og offshore. Det dreier seg om hvordan samhandlingen mellom medarbeiderne kan gjøres best mulig – på tvers av fysisk avstand og ulike selskaper og profesjoner – for å nå felles mål. 

ConocoPhillips har siden 2002 arbeidet kontinuerlig med å utvikle nye måter å samhandle på. Forskningen innen dette området dreier seg i første rekke om hvordan sentrene kan utnyttes bedre, økt automatisering og hvordan en kan utvikle bedre beslutningsprosesser.

//www.conocophillips.com/business-units/norway/nn/vare-norske-operasjoner/integrerte-operasjoner/

Flerfaseteknologi

ConocoPhillips har vært aktiv deltaker i utviklingen av OLGA, som siden tidlig 1980-tall har vært det dominerende globale flerfaseverktøyet for å forstå strømming av væske og gass i lange rørledninger.

Gjennom et samarbeid mellom Total, Sintef, Kongsberg Gruppen og ConocoPhillips er det utviklet et nytt beregningsverktøy for flerfasestrømning i rørledninger. Verktøyet heter Leda og er kommersialisert gjennom et nytt selskap som heter Ledaflow Technologies DA.

Kongsberg Gruppen  er ansvarlig for markedsføring og salg i et globalt marked.

Leda vil sikre konkurranse slik at begge produktene videreutvikles for å møte stadig mer utfordrende oppgaver. Dette inkluderer undervannsinstallasjoner med lange avstander til prosessering, utbygginger på dypt vann og utbygginger i arktiske områder.

Arktisk engasjement

En betydelig andel av ConocoPhillips' produksjon på verdensbasis skjer i områder nord for polarsirkelen, og selskapet har erfaring fra arktisk drift siden 1965. Dette innebærer at det er betydelige erfaringer som kan tas inn i forsknings- og utviklingsporteføljen i Norge.

Vårt arktiske forskningsprogram søker svar på operative problemer og miljømessige utfordringer og søker kunnskap om alt fra arktisk geologi til marine økosystemer og isbreer. Hensikten er å bringe faktakunnskap inn i diskusjonen om energiressurser i sårbare områder nord for polarsirkelen.
De fire viktigste områdene i det arktiske forskningsprogrammet er:
•             Hydrokarbonpotensialet i Barentshavet.
•             Operative aspekter i nordlige områder.
•             Klimaendringens påvirkning på biologi og isbreer.
•             Energitransport fra solen i den ytterste delen av atmosfæren.

Arctic Approach er et program med fokus er på geologiske, operasjonelle og miljømessige utfordringer i nordområdene. Programmet består av 12 prosjekter til en total kostnad på 130 millioner kroner. Programmet er et samarbeid med oljeselskapet Lundin, og Forskningsrådet er en viktig finansiell bidragsyter. 
Samarbeidspartnerne som gjennomfører forskningsprosjektene er Universitetet på Svalbard (UNIS), IRIS (International Research Institute in Stavanger), SINTEF, Marintek, Akvaplan-niva og Teknova.

Forskningen vil være med på å gi økt forståelse av livet i havet, de klimatiske forholdene og et bedre grunnlag for å forstå de geologiske strukturene i Barentshavet. Det er også et viktig element å videreutvikle kompetansen hos de involverte forskningsmiljøene.

Prosjektene ble ferdigstilt i 2016 og forskerne publiserer sine funn i vitenskapelige publikasjoner. I tillegg blir konklusjonene presentert i et populærvitenskapelig format i en bok med tittelen Arctic Approach - The Northern Area Program.

Pioneren

ConocoPhillips har helt siden starten vært pioneren på norsk sokkel. Det startet med funnet av Ekofisk i 1969 – og da produksjonen startet i 1971, markerte det at Norge var blitt en oljenasjon. Siden den gang har selskapet stått bak en rekke banebrytende prosjekter – ikke minst på Ekofisk-feltet, men også på de andre feltene i Ekofisk-området. Ekofisk har fra starten av vært et lokomotiv for å fremme ny teknologi.

ConocoPhillips har vært – og er – en innovativ operatør med mange tekniske industri-nyvinninger og spektakulære prosjekter. Noen eksempler:

  • Konstruksjon av Ekofisk-tanken, verdens første offshore betonginstallasjon, installert i 1973.
  • Oppjekking av seks stålplattformer på Ekofisk-senteret i 1987.
  • Oppstart av vanninnsprøyting i kalkreservoar fra Ekofisk 2/4 K i 1987. Har hatt stor betydning for produksjonsutviklingen og også bidratt til redusert innsynking av havbunnen.
  • Konstruksjon av verdens første strekkstagplattform i betong – på Heidrun-feltet. Satt i drift i 1995.
  • Innsamling av 4D-seismikk via permanente fiberoptiske kabler (LOFS - Life of Fields Seismic), tatt i bruk i 2011.

Etter nærmere 50 års drift av feltene i Ekofisk-området, er horisonten nå framover mot 2050 – og ConocoPhillips fortsetter som pioner på norsk sokkel.